Omsorg

Her begynner reisen inn i hvorfor Omsorgstjeneste Steinkjer AS ble født.  

Da min mann fikk påvist kognitiv svikt raste verden sammen for oss. Alt ble snudd på hodet. Prossessen som fulgte var tung og læringskurven bratt. Det å stå i det 24/7 kan være tungt og en psykisk belastning til sine tider. 

Etter hvert fikk min mann plass på et aktivitetssenter noen timer i uken. Men døgnet har 24 timer. Da sydomsbildet endret seg ble det avlastning på sykehjem  1 uke pr. mnd og ingen aktivitetssenter. Det var også en prosess. Det tar tid med endringer da den syke oftes vil ha stabilitet og trygghet. 

Den syke har også en restverdi som må ivaretas. Min mann mistet språket veldig tidlig så det å tolke kroppsspråk og forstå hva han mente og hva han ønsket var viktig. Han mestret noen få oppgaver de to siste årene. Det var å skrelle poter, gulrøtter og strekke laken. Han var stolt som en hane når han gjorde det. For innerst inne ønsker den syke å mestre noe.

Det å finne nøkkelen til det å føle glede var også viktig. Det som gav min mann stor glede var musikk, dans, gå tur og sist men ikke minst bilturer og gjerne avslutte det med kafebesøk. 

Jeg opplevde at jo mere jeg forstod han jo bedre ble hans humør. Han gav meg veldig mye ros når jeg fant nøkkelen til det han ønsket. Det gav meg påfyll og et ønske om å stå på for han.

Jeg har vært heldig som har hatt god helse. Når nettene ble litt slitsomme ønsket jeg mest av alt at noen kunne komme og overta neste skift. Jeg var fortvilet mang en gang men det gikk seg til på et vis. 

Da min mann døde bestemte jeg meg for å bli omsorgsarbeider. Min mann gav meg nøkkelen til å forstå hva som er viktig for de med kognitiv svikt. Han gav meg virkelig den beste skole, det å være pårørende og det å være syk. Det viktigste er omsorg, bli sett, mestring og jobbe med restverdien. Det gir menig for den syke.